Forklaring

av

buldringens

vanskelighetsgrader

»

klatrerens

guide

Hva gjør et buldreproblem vanskelig?

Vanskeligheten med et buldreproblem kommer fra en blanding av forskjellige faktorer:

• Fysisk styrke og kjernemuskulatur

• Tekniske krav (f.eks. dynos, plater, krimps, volum)

• Koordinasjon og bevegelsesflyt

• Mental utfordring (f.eks. høyden på det første grepet eller en kompleks løsning)

• Eksterne forhold som steinkvalitet, temperatur eller belysning

I buldring brukes ingen klatretau  – så veien ned betyr nesten alltid hopping eller fall på en crash pad, selv om du noen ganger kan klatre ned. Dette gjør det enda viktigere å nøyaktig vurdere vanskelighetsgrader.

Har buldring og sportsklatring forskjellige vanskelighetsgrader?

Ja – og de skiller seg betydelig. Selv om noen vurderingssystemer ser like ut (som den franske skalaen i sportsklatring og Fontainebleau-skalaen i buldring), indikerer de helt forskjellige krav:

• Buldring handler om korte, eksplosive bevegelsessekvenser med maksimal intensitet. Styrke, teknikk og kraft er nøkkelen.

• Sportsklatring krever at du klatrer lengre avstander med tau – her er utholdenhet, strategi og mental styrke over mange bevegelser det som virkelig teller.

Så en 5.12a i klatring  tilsvarer ikke en V8 i buldring. Tallene forteller deg noe om vanskelighetsgraden i begge disipliner, men under helt forskjellige forhold.

Hvis du vil vite mer om vanskelighetsskalaer i klatring, kan du sjekke vår grundige guide om emnet.

Vanlige buldreskalaer

Når du begynner å buldre regelmessig, vil du raskt møte forskjellige vurderingssystemer, avhengig av om du er i et amerikansk treningssenter, ute på stein, eller klatrer i utlandet. To skalaer har blitt etablert over hele verden: Fontainebleau-skalaen og V-skalaen. Begge har sine særegenheter, men målet er alltid det samme: å vurdere vanskelighetsgraden på et buldreproblem så realistisk som mulig.

Fontainebleau-skalaen: Den europeiske standarden

Fontainebleau-skalaen (Fb) er det best kjente vurderingssystemet i hele Europa. Den ble utviklet i det kjente buldreområdet med samme navn i Frankrike, og regnes nå som den internasjonale standarden for å vurdere buldreproblemer på naturlig stein – selv om den også brukes i mange treningssentre. Den går fra 1 (veldig lett) til 9a (ekstremt vanskelig).

Fra og med 6a snakker vi om avansert buldring – som naturligvis krever betydelig teknikk og styrke. Vanskelighetsgraden angis med bokstaver, noen ganger med et valgfritt "+" lagt til:

Så en 7a+ er vanskeligere enn en 7a, men lettere enn en 7b. Når det er sagt: Det som høres enkelt ut kan føles helt annerledes avhengig av din individuelle buldringsstil.

V-skalaen: Det amerikanske systemet

I Nord-Amerika er den såkalte V-skalaen utbredt – oppkalt etter buldreren "Vermin" (John Sherman). Den starter på V0 og går for tiden opp til V17.

I motsetning til Fb-skalaen, er det ingen bokstaver eller “+” tillegg:

Konverteringstabell: Fontainebleau vs. V-skala

Hvis du buldrer både i Europa og Nord-Amerika – eller bare er nysgjerrig på hvordan systemene sammenlignes – kan en konverteringstabell være nyttig. Den gir deg en grov orientering for hvilken V-grad du bør sikte på hvis du er vant til en bestemt Fb-grad (eller omvendt).

En ting å huske på: Selv om denne konverteringstabellen kan være nyttig for å gi deg en generell idé om vanskelighetsgrader, er det ikke en eksakt vitenskap.

Stil gjør forskjellen: Traverser, highballs og mer

Buldring er utrolig variert. Ikke alle buldre krever de samme ferdighetene fra deg – avhengig av stil og orientering, kreves helt forskjellige fysiske og mentale styrker. Noen buldre vil presse utholdenheten din til det ytterste, andre krever eksplosiv kraft eller en super raffinert teknikk. Her er en oversikt over de forskjellige buldretypene og hva du kan forvente:

• Traverser (sideveis bevegelser): ofte utholdenhetsbasert, vanligvis gradert lavere i vanskelighet

• Highballs (høye buldre): psykologisk krevende på grunn av høyden

• Mantles: topp ut på en kant – teknisk utfordrende

• Dynos: hopp – eksplosive og mentalt krevende

• Slabs: balanse teller mer enn styrke

Denne typen variasjon gjør buldring spennende – men også vanskelig å sammenligne.

Hvordan kan jeg avgjøre en buldres vanskelighetsgrad?

Før du i det hele tatt vet om du ser på en V2 eller en V8, må du først kunne identifisere eller "lese" bulderen – og dette varierer etter sted:

• I treningssenteret er buldre vanligvis fargekodet. Dette betyr at alle tak på en rute har samme farge, og du finner vurderingen på et lite skilt ved starten – som "V4" eller "6b+". Noen treningssentre bruker også et fargekodet poengsystem eller tall etter farge (f.eks. blå = middels, rød = vanskelig). Systemet kan variere, så det er verdt å sjekke nøkkelen – spesielt hvis du klatrer i et treningssenter for første gang.

• Ute på stein ser det helt annerledes ut. Her finner du ingen fargede tak, og det er vanligvis ingen skilt heller. For å finne buldreproblemer trenger du enten en guidebok (topo) eller en app. Disse viser deg linjene, vanskelighetsgrader, og noen ganger gir de til og med nyttige kommentarer eller videoer.

Spesielt ute er det viktig å forberede seg godt og være respektfull overfor dine naturlige omgivelser, stein og andre klatrere.

Hvorfor de samme vanskelighetsgradene føles helt forskjellige

Du har klart en V4, men den neste V4-bulderen ser umulig ut? Dette kan skyldes ulike faktorer:

• Rutestil: kraftfull vs. teknisk

• Sted: treningssenter vs. utendørs stein

• Daglig form: søvn, energi, motivasjon

• Rutesetter: hver buldrerute er individuelt satt

• Høyde og rekkevidde: påvirker bevegelsesmuligheter

Kort sagt: En buldregrad er en retningslinje, men ikke en absolutt sannhet.

Innendørs vs. utendørs: Forskjeller i vurderinger

Buldring innendørs eller utendørs handler om mer enn bare vær eller sted. Måten en bulder vurderes på kan også variere betydelig avhengig av miljøet. I klatrehallen får du fordelene av klart definerte farger, en kontrollert atmosfære, og ruter som er satt opp konsekvent. Ute derimot, er der du vil oppleve det virkelige eventyret – med stein, vind, sol, og alle overraskelsene som følger med. Ikke rart at et V3-problem kan føles helt annerledes avhengig av stedet.

Mange treningssentre er kundevennlige i sin gradering, noe som kan føre til overraskelser utenfor.

Bruke vurderingssystemer som en guide

Enten det er V5 eller 6c+: Vanskelighetsgraden er bare en del av spillet. Det som betyr noe er at du vokser fra prosjektene dine, utfordrer deg selv, og har det gøy.

Skalaer hjelper deg med å bedre vurdere nivået ditt, overvåke fremgangen din, og velge passende buldre. Men de erstatter ikke din følelse for bevegelse – og noen ganger teller din personlige følelse av prestasjon mer enn noe tall. Så snør på deg skoene, ta med kalkposen, og angrip veggene med stil!